Etter den uforglemmelige turen i Tetebatu, så gikk vi til Kuta/Mandalika. Da vi kom til hvor vi trodde homestayen skulle være, så fant vi ut at vi tok feil sving. Så vi snudde og tok riktig sving og ankom hjemmet vårt for noen dager: T&T Homestay. Vi ble fort kjent med en dame som het Fatma og mannen hennes Talim. De var eierne av homestayen og var veldig snille. Talim viste oss rundt og ledet oss til rommene våres. Det var veldig enkle rom. De hadde en liten pult, en seng med en vifte over og en do. Ikke verst for prisen vi betalte, som var 190 kr for begge rommene inkludert frokost.
Vi tok tingene være inn i rommene våre og gikk til en warung som var nær Homestayen, som også var anbefalt av en annen som vi møtte på Homestayen som het Stein. Når vi kom til warungen, så spilte vi litt Undercover og bestilte mat og drikke. Jeg bestilte en Nasi Goreng (friend rice) og Mama, Babo og Lamia husker jeg ikke hva bestilte (det er uansett ikke så viktig). Da jeg fikk min Nasi Goreng, så merket jeg at den var rød. Jeg har så klart spist Nasi Goreng før, men den har aldri vært rød. Når jeg smakte risen så var den søt og jeg likte den ikke. Jeg tror at de putta ketchup i den, men jeg er ikke helt sikker. Fordi at jeg ikke likte risen, så smakte jeg litt fra Mama og Babo.
Etter vi var ferdige med å spise så tok vi en tur til stranden for å se åssen det var der. Men på veien til stranden ble vi stoppet av en som leide el-motorsykkel og han spurte om vi ville leie en. Vi diskuterte om vi burde leie en og vi fikk hans WhatsApp nummer for å svare om vi ville leie den eller ikke. Så vi fortsatte mot stranden og da vi kom dit så ble vi forskrekket av hva vi så. Det var søppel over hele stranden, og det var så mye at man nesten ikke kunne se sanden!!!
Så vi gikk en annen vei og lette etter et kaffe sted Babo fant på Google Maps. På vei til kaffestedet så vi en ramen restaurant som hadde et hode med åpen munn som inngang, noe vi aldri har sett før, men kommer aldri til å glemme. Da vi kom til kaffestedet som vi fant ut het Oasis, så spilte vi Undercover igjen mens vi ventet på at kaffen til Mama og Babo skulle bli klar. Babo foreslo at jeg tok og kjøpte meg en iskrem i Indomarten som var på andre siden av gaten, men jeg ville ha kake istedenfor iskrem, så jeg bestilte det. Jeg var tørst av en eller annen grunn, så jeg kjøpte 2 flasker med vann i Indomarten på andre siden av gaten. Vi drakk opp alt i under 5 minutter så jeg gikk til å kjøpe mer vann i Indomarten på andre siden av gaten (det begynner å være litt gøy og skrive det der).
Etter jeg hadde spist opp kaken og Mama og Babo hadde drukket opp kaffen sin, så gikk vi mot en privat skole som vi kanskje skulle gå i når vi skal bo i Indonesia i 2 måneder. Men på vei dit så ble jeg sulten, så vi fant et fast food sted som hadde Butter Chicken med Naan brød, så vi valgte å spise der. Etter vi spiste, så gikk vi mot skolen. Da vi kom til skolen, så vi at den var stengt (ikke rart at en skole er stengt kl 20.00). Så vi snakket med en vakt som sa at vi kunne være der kl 08.00 på morgen og snakke med ansatte angående priser og andre ting. Så vi prøvde å bestille en GoJack hjem, men det er ganske vanskelig når ingen vil kjøre oss og Babo sin telefon er på 3 prosent. Så vi hadde ikke noe valg enn å gå hjem. Da vi kom hjem var alle utslitte, så vi gikk til å sove.
Neste dag våknet vi opp, spiste frokost og fant ut at vi ikke ville leie el-motorsykkel, men ekte motorsykkel fra Talim. Da vi leide motorsykkelene, så kjørte vi til skolen for å snakke med dem om priser og andre ting, men ble stoppet av en annen vakt som sa at vi måtte ringe skolen og avtale et møte før vi kunne komme inn og se skolen og snakke med skoleledelsen. Vi ble litt satt ut, men vi gjorde alt det (som egentlig tok cirka 2 minutter) og fikk oss inn. Vi fikk en omvisning rundt skolen og den så veldig fin ut og ganske ny. Etter omvisningen, så ble vi tatt inn i et rom hvor Mama og Babo diskuterte om priser og andre ting. Da vi var ferdige på skolen, så ville jeg prøve å kjøre motorsykkel. Jeg fikk lov og kjørte litt, men etter det så ville Lamia prøve. Hun fikk også lov for det hadde vært urettferdig hvis jeg fikk lov, men ikke hun (egentlig ikke, men det var hennes argument) så hun kjørte og motorsykkelen veltet. Ingen skade skjedde (heldigvis) men Babo fikk en skrubb sår. Så etter den forferdelige hendelsen, så gikk vi hjem og gjorde en dykkertest som vi måtte fullføre for å få dykkekortet vårt. Det tok så lang tid at vi ikke var ferdige med den da vi gjorde det den dagen. Da vi var sultne så kjørte vi til et sted som het The Shack. Der hadde de kanskje den beste pizzaen vi har smakt. Etter det gikk vi hjem hvor vi slappet av før vi sov.
I dag så ville vi besøke en ny strand. Vi krysset fingrene for at stranden skulle være finere enn den vi så den første dagen. Etter frokost fant vi en strand som het Tanjung aan. Vi kjørte dit og så så fine fjell, men veiene var veldig skjeve og det var litt vanskelig å finne frem, men vi greide det til slutt. Vi måtte betale parkering for motorsyklene som var 10.000 Rupi for en motorsykkel, men vi hadde to motorsykler. Da vi så stranden så ble vi skuffet igjen fordi det var mye søppel der også, men heldigvis var det ikke like mye som det var på stranden hjemme ved homestayen. Vi var der minst en time, og mens vi var der var det flere folk som ville selge oss ting som saronger, armbånd, frukt og gensere. Vi kjøpte en ananas som var kjempe god og søt, 4 armbånd for Lamias venner og en t-skjorte for meg. Grunnen til at jeg ville ha t-skjorten var fordi det sto No Rice No Power No Power No Nice på baksiden av den. Jeg syntes dette var ganske morsomt, som var en annen grunn jeg kjøpte den. Etter det kjøpte vi også stekte maiskolber med en god blanding av smør, salt og sukker. Da vi spiste opp maiskolbene, så kjørte vi tilbake hjem, da Babo merket at det var en Motor Grand Prix bane på veien som han måtte besøke. Da vi parkerte ved siden av den så var det mange folk som ville selge oss t-skjorter, capser og andre klesplagg som hadde navnet til de populære MotorGP-kjørerne. Babo ville så klart besøke banen, ikke utsiden av den, så vi kjørte til den og så banen. Den var 4km lang og så stor at man ikke kunne se hele banen fra hvor enn du satt. Babo syntes det var veldig artig og være der mens jeg syntes at det var bortkastet penger og betale for stoler når man bare kunne se litt av banen. Det var ikke engang skjermer for å se hele løpet. Da vi var ferdige der så gikk vi tilbake hjem hvor vi slapper av før vi spiste i en warung som het Bu De. Det var veldig god mat der og vi kunne se en dame woke grønnsaker. Etter vi spiste opp maten gikk vi hjem for å sove.
I dag ville Mama og Babo at jeg og Lamia skulle prøve surfing. Jeg var ikke så keen på å prøve det, men Lamia hadde allerede mast kjempelenge om det. Vi fant en annen strand som alle sa hadde veldig bra nybegynnerbølger. Så vi kjørte dit og fant et sted som tilbød surfing. Vi var sultne or vi valgte å droppe frokost og finne et sted å spise ved stranden, så vi spiste mat på surfe stedet. Vi var helt klare på å ha mat som ikke var den beste, men vi visste ikke at den var så dårlig. Vi ble uansett mette, og Lamia begynte å gjøre seg klar for surfing når jeg valgte at jeg ville også prøve å surfe. Vi surfet i 1 time, hadde en 10 minutters pause og surfet i 1 time til. Det var veldig gøy og surfe for meg, fordi jeg tror at læreren bannet på meg mens jeg surfet fordi jeg var så dårlig, men som jeg sa det var bare gøy.
Etter surfingen kjørte vi hjem når vi så et sted som het Sonya’s Seafood. Det luktet så godt derfra at vi måtte spise der. Vi gikk hjem og dusjet før vi kom tilbake for å spise sjømat. Vi valgte oss en halv fisk, en hel hummer og 6 tigerreker. Det var veldig godt. Mama ville ha litt lokal dessert, så vi sjekket ut dessertmenyen. Det sto at de hadde friterte bananer og løkringer, men de sa at de gikk tom for friterte bananer, det eneste som Mama ville ha. Hun var heller ikke så keen på å spise løkringer som dessert. Så vi spurte dem om tips for et bra sted med lokal dessert. De sa at Kenza hadde en god lokal dessert, så vi kjørte dit og fant ut at de IKKE hadde lokal dessert. Men de hadde pavlova. Vi bestilte et kake stykke hver, når en familie som vi møtte i Tetebatu dukket opp. Faren snakket litt med Mama og Babo og sa at de skulle på surfing i morgen, så de planla at vi skulle møte dem imorgen. Etter det gikk vi hjem for å sove.
I dag skulle vi møte familien på stranden. Så vi gikk og spiste buffet i en warung som folk sa hadde den beste Biff Rendangen de hadde smakt (biff rendang er egentlig bare en karri med biff). Vi tok oss litt mat og Biff Rendang. Den var god, men den i Tetebatu var bedre syntes vi. Etter det gikk vi til stranden for å møte familien og surfe. Familien vi skulle møte var ikke der, så vi bare surfet. Etter surfingen tok vi en lang pause, før vi alle lekte i de ekstremt høye bølgene. Da vi var ferdige på stranden var klokken allerede 19.00, så vi kjørte hjem og dusjet og etter det gikk vi til en warung som het Lamina. Der var det veldig god mat. Etter det var vi slitne, så vi gikk hjem for å sove.
I dag ble vi bedt hjem hos eieren av surfe stedet, så vi tok dagen av og slappet av. Etter vi slappet av så gikk vi til en kafé som vi har besøkt litt ofte. Vi spiste og drakk litt før vi gikk hjem igjen for å slappe av enda mer. Da vi skulle besøke eieren av surfe stedet, spurte vi Talim om hva som er normalt og ta med som gave hos lokale. Jeg fulgte ikke med da han sa det, men vi gikk til en av de dyreste butikkene i Indonesia og kjøpte ting der. Vi møtte en som vi også ble kjent med i Tetebatu som heter Tamara. De var der for å handle popkorn for en movie night med hennes mann. Mama og Babo snakket litt med henne før vi gikk til eieren av surfe stedet. Da vi ankom huset hans, så ble vi ønsket velkommen med friterte bananer. Vi spiste middag hos ham, men der må man sitte på en matte på gulvet og de spiser med hendene deres, ikke med bestikk. Etter det gikk han til å kjøpe frukt til oss. Da vi spiste opp frukten så var vi slitne, så sa vi hadet og kjørte hjem over for å sove.
Hadet Lombok sees i Januar!!!
