{"id":1148,"date":"2025-11-15T14:06:32","date_gmt":"2025-11-15T13:06:32","guid":{"rendered":"https:\/\/kvaktrek.com\/?p=1148"},"modified":"2025-11-15T14:18:20","modified_gmt":"2025-11-15T13:18:20","slug":"flores-til-lombok","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/2025\/11\/15\/flores-til-lombok\/","title":{"rendered":"Flores til Lombok"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Flores til Lombok<\/p>

Med nytt mot, og h\u00e5p om at vi n\u00e5 var tiln\u00e6rmet helt friske, m\u00f8tte vi opp p\u00e5 Wanua Travels` kontor. Der var det en rekke andre reisende som hadde m\u00f8tt opp f\u00f8r oss, og f\u00f8lget var klare for \u00e5 g\u00e5 ned til havnen der b\u00e5ten som skulle ta oss fra Labuan Bajo til Lombok. Vi fikk utdelt gummiarmb\u00e5nd med Wanua Travels logo, og et navneskilt i b\u00e5nd til \u00e5 b\u00e6re rundt halsen som identifikasjon p\u00e5 havnen.<\/p>

Vel framme gikk vi alle inn p\u00e5 et ventev\u00e6relse med stoler. P\u00e5 vei fra kontoret til havnen, en kort spasertur p\u00e5 ca. 5 minutter, la jeg merke til at de fleste i reisef\u00f8lget var unge backpackere. Dette var ikke overraskende, da jeg hadde sett bilder, videoer og lest anmeldelser om Wanua p\u00e5 forh\u00e5nd, og visste at de rettet seg hovedsakelig mot backpackere. Som jo som regel er unge mennesker i 20-30 \u00e5rene. Men s\u00e5, til min store overraskelse og glede s\u00e5 jeg en kvinne, mann og en gutt i alderen til Lamia komme inn. Hun s\u00e5 p\u00e5 meg, vi smilte til hverandre, og mens mannen og s\u00f8nnen som gikk foran henne gikk for \u00e5 sette seg, kom hun bort til meg og vi high-fivet anerkjennende. Yes! Sa hun. En familie til! Vi hilste, hun introduserte seg, sa hun het Sophie og kom fra Frankrike. Hun vinket bort til mannen og s\u00f8nnen, og de kom bort til oss der vi hilste p\u00e5 hverandre og introduserte oss kort, f\u00f8r vi skulle om bord p\u00e5 b\u00e5ten. Mannen het Flo, og s\u00f8nnen p\u00e5 10 \u00e5r het Gabriel.<\/p>

Om bord p\u00e5 b\u00e5ten fikk vi servert v\u00e5rruller og sm\u00e5 pandan pannekaker fylt med sjokolade og kokos. S\u00e5 godt!! Vi fikk lugarene v\u00e5re. Siden det kun var plass til to stykk i hver lugar delte vi oss slik at jeg og Lamia sov i en lugar og Ismet og Emin i en annen. Lugarene var veldig sm\u00e5, de hadde kun plass til sengen og akkurat nok rom til at man kunne snu seg. Bagasjen plasserte vi under sengen, siden sengen var plassert i h\u00f8yden. Det var ingen stige opp til sengen, som l\u00e5 i ca. 1,2-1,3 meters h\u00f8yde. Jeg vet ikke hvordan andre l\u00f8ste dette, men min og Lamias metode var \u00e5 spenne det ene beinet fast i veggen som l\u00e5 tvers overfor sengen, og klatre opp med det andre. \u00c5 komme seg ned var litt enklere. Lugaren var plassert innvendig, men hadde et lite vindu vendt ut mot gangen. Ellers var lugaren utstyrt med en vifte som hang p\u00e5 den ene veggen p\u00e5 langsiden av sengen. P\u00e5 de andre lugarene bevegde viftene seg frem og tilbake for \u00e5 fordele luften ut i lugaren. I v\u00e5r lugar hang den som en trist blomst og bl\u00e5ste rett ned p\u00e5 den ene siden av sengen. I tillegg hadde lugaren v\u00e5r en litt vemmelig lukt som var litt vanskelig \u00e5 definere, men kunne minne noe om innt\u00f8rket urin. P\u00e5 tre av veggene hang s\u00e5kalte \u00abluftfriskere\u00bb, eller romdufter, som sikkert var plassert i lugaren for \u00e5 kamuflere den vonde lukten (det skulle ta et par dager f\u00f8r jeg oppdaget at det var disse som luktet piss, men jeg ble aldri helt klok p\u00e5 om det virkelig var den eller selve lugaren som luktet vondt).<\/p>

Selve b\u00e5ten var av sv\u00e6rt enkel standard. Det var 6 lugarer der, alle med plass til to personer. Vi hadde betalt 500.000 indonesiske rupiah (ca. 300 kr) ekstra per person for lugar. Lugarene var plassert p\u00e5 f\u00f8rste dekk, rett over motorene. Resten av passasjerene sov h\u00f8yere opp p\u00e5 dekk, i et \u00e5pent rom, og p\u00e5 madrasser som l\u00e5 plassert ved siden av hverandre i to rekker. P\u00e5 v\u00e5r b\u00e5t var vi totalt 26 reisende, men b\u00e5ten kunne visstnok romme over 40 passasjerer.<\/p>

Etter \u00e5 ha funnet plassene v\u00e5re gikk vi ut p\u00e5 dekk. Vi var sv\u00e6rt heldige med v\u00e6ret, og hadde pent v\u00e6r under hele reisen v\u00e5r. Noen fra reisef\u00f8lget satt ute p\u00e5 dekk i solen, noen hadde satt seg p\u00e5 saccosekker i skyggen, mens andre igjen satt inne p\u00e5 f\u00f8rste dekk, der det var en benk plassert p\u00e5 hver side av b\u00e5ten. I midten var en slags \u00f8y der maten ble servert n\u00e5r det var tid for det, og vann, kaffe og te var tilgjengelig gjennom hele dagen. Det var ingen bord eller liknende p\u00e5 b\u00e5ten, s\u00e5 vi satt p\u00e5 benkene mens vi spiste.<\/p>

Ellers hadde vi to sv\u00e6rt sm\u00e5 og trange toaletter som vi delte p\u00e5. Disse var ogs\u00e5 utstyrt med en dusj. Det var ikke mulig \u00e5 trekke ned vann i doen, s\u00e5 en b\u00f8tte med vann og en stor \u00f8se-lignende sak som man fylte med vann og helte i doen ble brukt for \u00e5 skylle ned p\u00e5 do. I det store \u00e5pne rommet der vi satt og spiste ble to kasser brukt til \u00e5 plassere sko og sandaler i, og alle gikk barbeint rundt omkring i b\u00e5ten. Inkludert i toalettet\/dusjen. Toalettene var plassert etter lugarene, bakerst i b\u00e5ten, og p\u00e5 motsatt side av spiseomr\u00e5det. Skulle vi vaske oss p\u00e5 hendene etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 do, m\u00e5tte vi ut av toalettet, forbi lugarene, gjennom spiseomr\u00e5dene og ut p\u00e5 dekk, i et hj\u00f8rne med en liten vask og s\u00e5pe i en dispenser der s\u00e5pen var vannet n\u00e6rmest helt ut. N\u00e5r vi spiste var det heller ingen h\u00e5ndsprit tilgjengelig (maten ble servert p\u00e5 store tallerkener i en form for buffet, og n\u00e5r for eksempel oppsk\u00e5ret vannmelon eller riskjeks ble servert, forsynte vi oss med hendene, uten bestikk). Etter \u00e5 nettopp ha v\u00e6rt innlagt p\u00e5 sykehus, dehydrert p\u00e5 grunn av magebakterie som resulterte i oppkast og diare, gjorde hele hygienesituasjonen p\u00e5 b\u00e5ten meg mildt sagt bekymret og engstelig. Jeg kunne passe p\u00e5 egen og barnas hygiene, men hvordan resten av passasjerene h\u00e5ndterte sin kunne jo ikke jeg styre. I tillegg kunne vi heller ikke med sikkerhet vite at det jeg og Ismet var smittet med ikke kunne overf\u00f8res til de andre gjestene. I det disse tankene fl\u00f8y gjennom hodet mitt kom jeg plutselig til \u00e5 tenke p\u00e5 en Netflix dokumentar jeg, Ismet og barna s\u00e5 traileren til mens vi var p\u00e5 Koh Samui. Dokumentaren het noe slikt som \u00abPoop cruise\u00bb eller liknende, og handlet om et cruiseskip som fikk motorstopp (tror kanskje str\u00f8mmen forsvant og?) langt ute p\u00e5 havet et sted, og toalettene sluttet \u00e5 fungere, slik at passasjerene fikk utdelt poser til \u00e5 drite i, men det endre opp med at alle bare pisset og dreit overalt og det hele endte i et mareritt av en tur. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 riste tanken fra meg og ba en liten stille b\u00f8nn om at vi alle som en skulle komme oss gjennom denne reisen friske og hele.<\/p>

Hele b\u00e5tturen og reisen fra Labuan Bajo, gjennom Komodo nasjonalpark og fram til Lombok, var bare helt fantastisk. Jeg tror aldri vi opplevd s\u00e5 mye p\u00e5 s\u00e5 kort tid tidligere. Den f\u00f8rste dagen hadde vi hele fire ulike aktiviteter. F\u00f8rste stopp var Rinca Island, for \u00e5 se de ber\u00f8mte Komodovarene, verdens st\u00f8rste \u00f8gleart, som kan bli over 3 meter store. De er utrydningstruet, og derfor fredet. Vi l\u00e6rte om hvordan de lever, kunne se de b\u00e5de g\u00e5 rundt og ligge rolig, men siden de er ville dyr som kan angripe og v\u00e6re farlige for mennesker, m\u00e5tte vi hele tiden ha med oss parkvakter under bes\u00f8ket p\u00e5 \u00f8ya. Vi gikk ogs\u00e5 en tur til en liten bakketopp der vi fikk fin utsikt over \u00f8yene rundt og noen b\u00e5ter p\u00e5 havet, inkludert v\u00e5r b\u00e5t.<\/p>

S\u00e5 reiste vi videre til Pempe beach. Her var vannet s\u00e5 klart og flott, havet var lyst bl\u00e5gr\u00f8nt. Vi snorklet og s\u00e5 noen av korallene som vokste der. Vi var ogs\u00e5 med p\u00e5 korallplanting, og kunne se hvordan de bevarte korallomr\u00e5dene og hvordan de lokale bidro til \u00e5 \u00f8ke mengden koraller med \u00e5 plante dem. De ble plantet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: alle fikk utdelt to runde betongblokker. Formen og st\u00f8rrelsen var som om blokken var avst\u00f8pt i en liten lekeb\u00f8tte, eller blomsterpotte. P\u00e5 toppen i midten var det plassert en metallstang. Der, langs denne metallstangen, skulle vi plassere en liten del av en korall, som vi deretter festet ved hjelp av strips. Deretter sv\u00f8mte vi ut til et eget omr\u00e5de der korallene ble \u00abplantet\u00bb og vi la ned de avst\u00f8pte \u00abb\u00f8ttene\u00bb tett i tett inntil hverandre p\u00e5 havbunnen, p\u00e5 ca. 3 meters dybde. Barna la ned alle v\u00e5re. Det er litt morsomt \u00e5 vite at vi har etterlatt oss noen spor som forh\u00e5pentligvis skal vokse og bidra til undervannslivet der i mange \u00e5r framover.<\/p>

Utenom denne aktiviteten, og snorklingen, spilte vi volleyball og fotball med de lokale familiene. B\u00e5de menn, kvinner og barn deltok.<\/p>

Etter Pempe beach dro vi videre til Rinca village. Dette er en lokal landsby p\u00e5 en av \u00f8yene i Komodo der mennesker lever side om side med komodovaraner. Her gikk vi gjennom landsbyen og ble forklart hvordan husene bygges p\u00e5 p\u00e5ler for at ikke komodovaranene skal kunne komme seg inn. De har bygd et gjerde rundt landsbyen for \u00e5 beskytte seg mot dyrene, og vi kunne se en komodovaran bevege seg utenfor gjerdet mens vi var der. Vi kom til en plass der vi satte oss p\u00e5 benker og skulle overv\u00e6re tradisjonell Caci dans, som er typisk for Rinca folket. Det var to menn som fremf\u00f8rte en slags krigerdans der de \u00absloss\u00bb med tresverd. Da de var ferdige med fremf\u00f8ringen, skulle noen fra publikum pr\u00f8ve seg p\u00e5 samme dans. De valgte Emin og Gabriel, den franske gutten som ogs\u00e5 reiste med oss, til \u00e5 \u00abdanse\u00bb. Etter en kort instruksjon ble musikken sl\u00e5tt p\u00e5, og de fremf\u00f8rte dansen. Etter det fikk guttene beskjed om \u00e5 utfordre to menn fra publikum, og naturlig nok, valgte de fedrene sine. Pappaene ble noe motvillig med (eller det skal sies at den franske pappaen virket veldig giret, det var Ismet som ikke var s\u00e5 keen fordi han var uvel pga. kombinasjonen sj\u00f8syke og magevirus som hang igjen fra Labuan Bajo). Men de fremf\u00f8rte med stil! Det hele gikk fint og rolig for seg, fram til den ivrige franske pappaen hoppet opp\u00e5 ryggen til Ismet, noe som ikke inngikk i instruksjonene de fikk, og Ismet ble litt satt ut. Mens vi andre lo. Deretter fremf\u00f8rte lokale fra landbyen to andre danser. Den ene dansen var Manca Bajo Dance, der dansen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 etterligne enkelte dyr som holder til i omr\u00e5det, slik som komodovaraner og aper. Til slutt fremf\u00f8rte de Animal Pop Komodo Dance, som er en mer moderne form for Manca Bajo dansen. Men f\u00f8r vi gikk, l\u00e6rte vi oss alle en felles dans, der hele reisef\u00f8lget danset samtidig i en slags Makarena-liknende ring.<\/p>

Etter Rinca Island fraktet b\u00e5ten oss til Kalong Island, der vi s\u00e5 solnedgangen og ventet til etter at solen var g\u00e5tt ned for \u00e5 overv\u00e6re en spennende begivenhet: se en flokk flyvehunder fly ut fra en hule p\u00e5 \u00f8ya, og ut p\u00e5 jakt. Til slutt kj\u00f8rte b\u00e5ten oss til en plass utenfor Padar Island der vi ankret for natten.<\/p>

Maten om bord p\u00e5 b\u00e5ten var helt nydelig! Som mye annen indonesisk mat var den for det meste vegetarisk og fiskebasert. Enkel men supergod! Kudos til kokken.<\/p>

Morgenen etter stod vi opp kl. 4 for \u00e5 overv\u00e6re soloppgangen fra toppen av Padar Island. Dette var virkelig ett av h\u00f8ydepunktene fra turen! Men natten var helt forferdelig! B\u00e5tmotoren gikk og duret hele natten, og var plassert rett under lugaren v\u00e5r. Noe som f\u00f8ltes som 100 andre motorb\u00e5ter som duret hele natten (som ogs\u00e5 hadde ankret utenfor \u00f8ya for natten), i tillegg til at vi l\u00e5 n\u00e6rmest opp\u00e5 v\u00e5r b\u00e5tmotor, varmen denne ga fra seg, duringen, og en helt vindstille natt (for ikke \u00e5 glemme den visne blomsten av en vifte, som jeg plasserte Lamia under for at hun skulle f\u00e5 litt luft), gjorte natten n\u00e6rmest uutholdelig. Jeg tror dette m\u00e5 v\u00e6re selve definisjonen p\u00e5 d\u00e5rlig s\u00f8vnhygiene. Alt dette skulle imidlertid vise seg \u00e5 bli helt glemt senere den morgenen\u2026<\/p>

Vi var en av de f\u00f8rste gruppene som kom seg til toppen, en tur opp som tar om lag 15-20 minutter. Det var virkelig en av de flotteste utsiktene vi har sett! Man s\u00e5 de flotte formasjonene p\u00e5 \u00f8ya, flere viker og strender p\u00e5 sidene, mens man i midten, mellom vikene som l\u00e5 til h\u00f8yre og venstre, s\u00e5 sm\u00e5 \u00abfjelltopper\u00bb. Strendene p\u00e5 hver side hadde tre ulike farger: til h\u00f8yre var det to viker med flotte, hvite strender. Til venstre var strendene p\u00e5 de to vikene man kunne se i to andre farger: den ene stranden var vulkanisk, noe som ga den en svart farge. Den andre stranden, som var i viken rett ved siden av, var rosa. Fargen har den f\u00e5tt av en blanding av r\u00f8de koraller og hvite skjell. Det var et utrolig flott syn! I starten, f\u00f8r solen hadde kommet opp, kunne vi se alle b\u00e5tene, som hadde v\u00e6rt ankret utenfor Padar den natten, lyse opp havet. Ved daggry ga solen og alt vi s\u00e5 fra toppen av \u00f8ya fantastiske fargespill. Enda en gang var jeg s\u00e5 takknemlig for at v\u00e6ret var s\u00e5 flott. I tillegg s\u00e5 vi ogs\u00e5 en hjort beite i fjellskrenten.<\/p>

Etter Padar var vi tilbake p\u00e5 b\u00e5ten, spiste frokost og reiste videre til Long Pink Beach, den rosa stranden som jeg hadde gledet meg til \u00e5 se. Siden jeg aldri har sett en rosa strand f\u00f8r, trodde jeg kanskje at bildene jeg hadde sett av stranden f\u00f8r turen v\u00e5r, var retusjert for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 se mer rosa ut. Men den er virkelig rosa! Vi kunne ogs\u00e5 se de sterkt r\u00f8dfargede korallene som ga sanden den flotte, unike fargen, p\u00e5 utstilling p\u00e5 stranden.<\/p>

Etter lek og sv\u00f8mming p\u00e5 den rosa stranden dro vi videre til et annet sted for \u00e5 snorkle. Vi badet, snorklet og hoppet fra b\u00e5ten. Jeg er s\u00e5 fascinert over det flotte, krystallklare vannet og de fine strendene i Indonesia. Og kjente jeg ble mer og mer glad i landet etter hvert som vi reiste.<\/p>

B\u00e5ten kj\u00f8rte hele p\u00e5f\u00f8lgende natt slik at vi kunne komme fram til Gili Bola Island og Moyo Island morgenen etter. Gili Bola var en rolig \u00f8y som var laget for rekreasjon for b\u00e5de lokale og turister. Det var et basseng der, et volleyballnett, noen benker og en bar der enkel mat og drinker kunne kj\u00f8pes. P\u00e5 Moyo Island var det en flott foss som \u00e5penbarte seg etter en kort tur gjennom jungelen. Her sv\u00f8mte vi og svingte oss i tau for \u00e5 hoppe i vannet. Jeg tror det er det reneste vi f\u00f8lte oss under hele turen, siden vi ikke ville bruke toalettene for \u00e5 dusje etter \u00e5 ha sv\u00f8mt i havet, men heller brukte utedusjen. Det kjentes renere, selv om det sikkert bare var mentalt. Men her var trykket s\u00e5 d\u00e5rlig at det knapt kom noe vann ut. S\u00e5 et bad i ferskvann kjentes godt etter noen dager p\u00e5 b\u00e5ten!<\/p>

P\u00e5 kvelden bes\u00f8kte vi en \u00f8y der det kun var v\u00e5rt reisef\u00f8lge til stede. Her ble det tent b\u00e5t, spilt musikk, og det ble solgt drikkevarer. Et slags dansegulv var ogs\u00e5 laget, og alt l\u00e5 til rette for en flott feiring og avslutning av en helt fantastisk tur. Da barna gikk av den lille motorb\u00e5ten som tok oss fra v\u00e5r st\u00f8rre \u00ablive-aboard-b\u00e5t\u00bb og til stranden, la de merke til at de etterlot seg noen stjernelignende partikler som lyste opp sanden. Dette hadde vi ikke v\u00e6rt borti f\u00f8r, det skulle vise seg at det var plankton som ble aktivert ved trykk, s\u00e5 hvis man tramper, eller hopper, i sanden, begynte de \u00e5 lyse som bittesm\u00e5 stjerner. Utrolig fascinerende!<\/p>

Vi fikk en veldig fin avslutning p\u00e5 turen. Ved at et reisef\u00f8lge bor s\u00e5 tett opp\u00e5 hverandre, knytter man b\u00e5nd raskt. I tillegg var vi sv\u00e6rt heldige med v\u00e5rt reisef\u00f8lge. De fleste var franskmenn, og par. Det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en overvekt av franskmenn vi skulle m\u00f8te p\u00e5 i Indonesia. Litt usikker p\u00e5 hva akkurat det kommer av. Det var uansett en utrolig fin gjeng som var s\u00e5 inkluderende overfor barna. De pratet og inviterte til lek og dans. En av bekymringene mine var at det kunne bli h\u00f8y partyfaktor om bord p\u00e5 b\u00e5ten. Men det var en fin og rolig gjeng som var helt perfekt \u00e5 reise med for en barnefamilie. Derfor var det ekstra vemodig n\u00e5r vi dagen etter skulle ta farvel, og reise hver til v\u00e5rt. Samtidig var det veldig fint \u00e5 tenke p\u00e5 at vi for alltid vil v\u00e6re knyttet ved \u00e5 ha bodd, spist og delt opplevelser sammen, i fire intense, men fantastisk flotte dager i Indonesia.<\/p>

\u00a0<\/p>

Minela<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t
\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Flores til Lombok Med nytt mot, og h\u00e5p om at vi n\u00e5 var tiln\u00e6rmet helt friske, m\u00f8tte vi opp p\u00e5 Wanua Travels` kontor. Der var det en rekke andre reisende som hadde m\u00f8tt opp f\u00f8r oss, og f\u00f8lget var klare for \u00e5 g\u00e5 ned til havnen der b\u00e5ten som skulle ta oss fra Labuan Bajo […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1153,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-1148","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-indonesia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1148","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1148"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1148\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1166,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1148\/revisions\/1166"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1153"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1148"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1148"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1148"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}