{"id":797,"date":"2025-09-12T08:17:45","date_gmt":"2025-09-12T06:17:45","guid":{"rendered":"https:\/\/kvaktrek.com\/?p=797"},"modified":"2025-10-31T07:49:16","modified_gmt":"2025-10-31T06:49:16","slug":"koh-samui","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/2025\/09\/12\/koh-samui\/","title":{"rendered":"Koh Samui 5. september 2025"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n

For \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi skulle rekke flyet fra Bangkok til Koh Samui kl. 06.15 satte vi alarmklokken p\u00e5 2.30. Vi satte alarmen p\u00e5 hele tre ulike enheter for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at den skulle ringe, ref. reisebrev nummer 1 der vi forsov oss p\u00e5 grunn av at alarmen ble sl\u00e5tt av p\u00e5 mystisk vis. Frykten for \u00e5 forsove oss blandet med jetlag som fortsatt ikke var blitt stabilisert, gjorde at det ble d\u00f8gning p\u00e5 meg og Ismet.<\/p>\n\n\n\n

Drosjen kom som bestilt kl. 3, og en halvtime senere var vi framme p\u00e5 flyplassen. Innsjekking og sikkerhetssjekker gikk knirkefritt. Det slo meg hvor digitalisert flyplassen er kontra resten av Bangkok, som var, noe overraskende, b\u00e5de lite digitale og kontantl\u00f8se siden sist vi var der i 2011. Der vi i Bangkok ikke kunne kj\u00f8pe en tyggegummipakke p\u00e5 7\/11 uten kontanter og ApplePay knapt fungerte noe sted, var b\u00e5de innsjekking av bagasje og sikkerhetskontroll med scanning av boardingkort og pass, gjort digitalt med maskiner, framfor mennesker som kunne gjennomg\u00e5 alle reisedokumenter.<\/p>\n\n\n\n

Resten av innsjekk, boarding og flytur gikk knirkefritt. Det var v\u00e5r f\u00f8rste flytur med Bangkok Airways (som vi kan huske i hvert fall). De tok godt vare p\u00e5 oss, og rakk til og med \u00e5 servere mat og kaffe i en fart i l\u00f8pet av den korte, en-times flyturen. Vi fl\u00f8y over Koh Phangan f\u00f8r landingen p\u00e5 Koh Samuis lille flyplass, som ligger \u00e5pen n\u00e6rmest som en del av omgivelsene, uten verken d\u00f8rer eller vinduer \u00e5 se noe annet sted enn p\u00e5 toalettene. Vi gikk rett fra flyet til bagasjeb\u00e5ndene for \u00e5 hente sekkene v\u00e5re, og ut for \u00e5 finne drosjesj\u00e5f\u00f8ren som skulle kj\u00f8re oss til hotellet.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8returen tok om lag tre kvarter fra flyplassen og til Lipa Noi stranden, der hotellet v\u00e5rt, Kanok Buri Resort, ligger. Her skal vi tilbringe 5 netter mens vi leter etter et rimeligere sted \u00e5 bo. P\u00e5 veien til hotellet kj\u00f8rte vi gjennom noen befolkede omr\u00e5der, s\u00e5 Chaweng beach. Chaweng visste vi er beryktet for stedet der mange ungdommer velger \u00e5 bo, med barer og nattklubber langs hele strandstrekka. Kj\u00f8rende gjennom omr\u00e5det kunne vi kunne se reklamer med salg av kannabis rundt hvert hj\u00f8rne. Dette opplevde vi som nytt, og ikke noe vi kunne huske \u00e5 ha sett tilbake i 2009, da vi var her sist. Chaweng var et omr\u00e5de vi uansett hadde tenkt \u00e5 holde oss unna.<\/p>\n\n\n\n

Lamai p\u00e5 den annen side, hadde jeg lest var et sted som var anbefalt for familier med barn. Her kunne man finne roligere omr\u00e5der, og mange restauranter. Det var noe som var lett gjenkjennelig fra beskrivelsene jeg hadde lest p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette var et synlig veletablerte turistomr\u00e5de med restauranter og boenheter p\u00e5 begge sider av den asfalterte veien. Vi vurderte Lamai, men etter \u00e5 ha kj\u00f8rt gjennom omr\u00e5det og sett det selv, er jeg veldig glad for at vi ikke endte opp der. Ut i fra det jeg fikk inntrykk av, hadde ikke stedet den roen og stillheten vi s\u00f8kte i f\u00f8rste etappe av reisen v\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Vel framme p\u00e5 hotellet fikk vi sjekke inn tidligere, noe som var veldig deilig siden vi hadde sovet sv\u00e6rt lite alle sammen den natten.<\/p>\n\n\n\n

Rommet v\u00e5rt var helt fantastisk! Eller, et rom er det i grunn ikke. Det er faktisk ingenting som minner det minste om et hotellrom. Det er en romslig bungalow der barna har sitt eget soverom og bad. I motsatt ende av bungalowen finner man mitt og Ismets soverom og bad, og mellom rommene til oss og barna, der inngangen til bungalowen er, er en liten stue med en sofa og sofabord. P\u00e5 soverommet til meg og Ismet er en verandad\u00f8r som vender ut mot et lite basseng med jacuzzi som ligger skjermet til uten innsyn, og en liten platting med et par solsenger, et bord, en sittebenk og to stoler. Mens barna gjorde seg klare for \u00e5 bade og Ismet var inne med dem, gikk jeg ut til den lille hagen. I bassenget renner det en liten foss som lager en behagelig bakgrunnsst\u00f8y. Jeg s\u00e5 en Frangipani flytende i bassenget. Den hadde jeg ikke lagt merke til tidligere. Det m\u00e5tte v\u00e6re et Frangipanitre i n\u00e6rheten. Jeg s\u00e5 opp, og sannelig hang et Frangipanitre over deler av bassenget, rett over den lille fossen. Blomsten m\u00e5 nettopp ha falt av treet. Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 sist gang jeg s\u00e5 Frangipanier, som var da vi var p\u00e5 Bali i 2018.<\/p>\n\n\n\n

Emin hadde rukket \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg badebuksene i en fei. Han kom ut og stupte forsiktig uti bassenget slik at blomsten humpet vekk p\u00e5 b\u00f8lgene stupet hans laget. Jeg nikket mot blomsten. \u00abVidi Emine, taj cvijet se zove Frangipani. Bilo ih je svukuda dok smo bili na Baliju, samo se ti sigurno toga ne sjecas. To je nacionalni cvijet Balija \u201d (se Emin, den blomsten der er en Frangipani. De var overalt p\u00e5 Bali da vi var der, men det husker du sikkert ikke. Det er nasjonalblomsten til Bali). Emin fisket blomsten opp fra vannet, og tok den mot nesen. \u00abKako divno mirise!\u00bb (den lukter vidunderlig!). «Je li? Da vidim?» (Gj\u00f8r den? Kan jeg se?). Han strakte meg den, og jeg kjente den deilige, s\u00f8tlige duften av den tropiske blomsten. \u00abBas liepo mirise, to sam skroz bila zaboravila!\u00bb (den lukter virkelig godt, det hadde jeg helt glemt!). Jeg tenkte et \u00f8yeblikk p\u00e5 hvor heldig jeg er som f\u00e5r lov til \u00e5 se og erfare verden gjennom barnas perspektiv. Samtidig funderte jeg over om jeg i alle daglige gj\u00f8rem\u00e5l, huskelister og annet daglige mentale st\u00f8y hjemme i Norge, hadde glemt \u00e5 ta i bruk alle sansene mine. For i etterkant kunne jeg kjenne lukten av Frangipani overalt.<\/p>\n\n\n\n

Bungalowen v\u00e5r ligger like ved Lipa Noi stranden. En nydelig strand med f\u00e5 mennesker og turister, langt unna Chaweng stranden og de mest folksomme omr\u00e5dene p\u00e5 Koh Samui. At det er lavsesong i september og oktober gj\u00f8r det ogs\u00e5 ekstra rolig. Akkurat det vi trenger etter noen hektiske og krevende m\u00e5neder hjemme i Norge f\u00f8r avreise. For \u00e5 komme fra bungalowen v\u00e5r til stranden g\u00e5r man f\u00f8rst gjennom en sti der blomster og ulike eksotiske planter og palmer ligger beplantet p\u00e5 hver sin side av stien, forbi en annen bungalow, f\u00f8r man omtrent 50 meter senere m\u00e5 krysse veien, g\u00e5 gjennom bygget der resepsjonen ligger, gjennom enda en liten sti og bro over noen karpedammer, f\u00f8r man knapt et halvt minutt senere befinner seg ved hotellets restaurant og p\u00e5 Lipa Noi stranden.<\/p>\n\n\n\n

Her skal vi f\u00e5 akkurat den roen vi trenger de neste ukene.<\/p>\n\n\n\n

Minela<\/p>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi skulle rekke flyet fra Bangkok til Koh Samui kl. 06.15 satte vi alarmklokken p\u00e5 2.30. Vi satte alarmen p\u00e5 hele tre ulike enheter for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at den skulle ringe, ref. reisebrev nummer 1 der vi forsov oss p\u00e5 grunn av at alarmen ble sl\u00e5tt av […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":661,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[],"class_list":["post-797","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-thailand"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/797","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=797"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/797\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":862,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/797\/revisions\/862"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/661"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=797"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=797"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kvaktrek.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=797"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}