Koh Samui til Bali via Singapore

Turen vår fra Koh Samui til Indonesia startet den 8.10.2025. Vi våknet klokken 06.00 til å gjøre oss klar til å ta en taxi til flyplassen klokken kvart på 7. Vi kom på flyplassen litt over en time før den gikk kvart på 9. Mama og Babo fikk sjekke inn sekkene sine mens jeg og Lamia måtte bære våres.

Vi måtte gå gjennom en type kontroll som vi har aldri vært borti i får nå. Vi måtte se på en TV som viste en rød firkant som folk sine bagasjer – eller sekker – dukket opp på. Hvis vi så våre sekker, så måtte vi si det til de som jobber der og gå inni et rom – jeg hakke peiling hva som skjer der inne, men vi skjønte ganske fort at det ikke var bra hvis vi så bagasjen vår på TVen – som vi kunne unngå. Vi gikk rett gjennom kontrollen i 2 minutter som vi trodde kommer til å ta oss minst 10 minutter. De fortalte oss vår gate og vi begynte å gå mot den.

Når vi kom ble vi ganske overrasket til å se en bod for gratis mat for folk som flydde med flyselskapet vi flydde med. Men det er jo fordi vi tok et billig selskap som er eiet av et større selskap som heter Singapore Airline. Jeg og Lamia klagde så klart ikke på gratis mat, for vi var ganske sultne etter å ha ikke spist frokost på noen timer. Jeg tok meg en muffin, litt kjeks og et vann og Lamia tok det samme. Det hadde verdens minste taxfree-butikk rett ved siden av som jeg og Lamia brukte resten av vår vente tid i. Det eneste vi gjorde der inne var å lukte såpe som så ut som frukter og lukta som dem. Da det var tid til å gå så ble jeg og Lamia litt skuffet fordi vi ville lukte på såpe så klart. Jeg tror dere hadde også blitt skuffet hvis dere var i våre sko, for de såpene lukta godt as.

Vi tok en shuttle buss til flyet og for vi visste det begynte vi å fly. Vi gjorde de typiske tingene som man gjør på fly: se på film og lese. Før vi kunne si A, så var vi på THE Singapore Airport. Vi gikk av flyet og så var vi der. Vi måtte alle på do, så vi gikk til den nærmeste doen for å gjøre vår business. Der skal jeg ikke gå i detaljer, men dere kan gjette hva vi gjorde. Etter vi var ferdige, så ville vi så klart utforske – og komme til vår gate i tide – så vi gjorde akkurat det.

Vi fant veien til vår gate og merket at vi var alle sultene. Takk Gud for Amex og Priority Pass, for vi kom oss ganske kjapt inn i en lounge. Å fy fader hvor god mat de hadde der, PLUSS de hadde det vi hadde lengtet etter i en hel måned: BRA WIFI!!! WOW SÅ KULT! Etter vi hadde spist oss mette og jeg og Lamia fikk spilt litt sammen, så så vi på klokka og tenkte at nå er det på tide at vi kom oss til vår gate.

Mama ville gå til et sted som heter Jewel og sa det når vi var ferdige i loungen. Så klart hadde vi ikke tid til det, men vi hadde tid til å besøke 2 gardens; Water Lily Garden og Cactus Garden. Cactus Garden er ganske straight forward, mens Water Lily Garden var litt forskjellig fra det vi trodde det skulle være. Jeg ble overrasket over hvor skuffende den var; Lilyene hadde ikke blomster og halve av dem var ødelagt og døde. Water Lily Gardenen var faktisk rett ved siden av vår gate og vi så flyet vårt som hadde et pokémon-theme. Vi ble ganske overrasket – denne gangen på en bra måte – for vi trodde det skulle bare være et typisk fly, men neida, hvorfor skal det være det? Så vi gikk til vår gate og så at det var security INNI gaten vår; noe som vi igjen aldri hadde sett. Det gikk ganske kjapt og vi kom oss fort på flyet.

Etter noen timer landet vi i Bali, Denpasar. Jeg maste hele tiden om vi kunne gå til den ene godteri butikken jeg husket så godt hvor vi kjøpte masse godteri fordi det var så billig. Men det er litt vanskelig uten penger, så vår første prioritet, var å ta ut penger. Etter vi fant et bra sted, så tok vi ut penger og gikk til taxien vi bestilte før vi kom. Han kjørte oss til hotellet, som vi alle trodde skulle være et helt ok hotell med ingenting spesielt, men vi tok helt feil. Hele hotellet var fargerik med hele regnbuens farger og de hadde en vegg man kunne tegne på, som jeg og Lamia så klart tegnet på mens Mama og Babo kjekket inn. De hadde et badebasseng med sakkosekker i og 2 hengekøyer som var akkurat ikke i vannet, men når man satt i dem så synker de i vannet.

Men når vi kom til rommet vårt som var på toppnivået, ble vi helt satt ut. Istedenfor en sofa hadde vi sakkosekker og vi hadde en huske i rommet vårt. Hele rommet var blått og rosa, pluss jeg og Lamia hadde bunkbeds. Vi var sultene etter bare å ha spist en muffin og litt kjeks – Mama og Babo spiste ingenting men det bryr vi oss ikke om – så vi gikk ut på en liten tur og fant oss en Pizza Hut som så hundre ganger bedre ut enn den i Koh Samui. Jeg og Lamia tok oss sånn små pizzaer som vi kunne lage selv, mens Mama og Babo tok en pizza som het Meat Lovers. Pizzaen og servicen der kan man ikke putte på en talllinje med den i Koh Samui. Etter vi var mette, så var det ganske sent og vi gikk til sengs.

Denne dagen var ganske “straightforward,” vi skulle finne oss et sted å spise og bade etter det. Vi gikk gjennom gatene og fant ingenting! Vi fortsatte til vi fant et senter som vi hadde vært i forrige gang vi var i Bali, Denpasar. Vi fant oss en kaffebutikk som vi spiste frokost i. Og nå husket jeg at dette senteret her hadde det godteri butikken jeg hadde mast så mye om! Så etter vi hadde spist, så gikk vi og fant godteri butikken, bare for å finne ut at senteret ikke hadde åpnet enda. Det var bare de restaurantene på utsiden som var åpne. Vi måtte vente 1 time for hele senteret til å åpne.

1 time senere var kanskje 50 folk samlet inni senteret for åpningen, og da de åpnet begynte alle og løpe til et sted inni senteret. Det var et Halloween theme i senteret og vi trodde at det var en Halloween event ting, så vi fulgte etter. Jeg ble så skuffet når vi kom dit, for alle løp til en butikk som heter POP Mart. Hva er det de selger der? En stygg greie som heter LABUBU! Da jeg kom dit og fikk vite det, så var jeg også veldig skuffet over menneskeheten, for det var seriøst en hel kø med minst 40-60 personer. Vi gikk til godteri butikken, men det var ingenting bedre der, for de hadde ikke nærmet utvalget de hadde for 7 år siden.

Godteriet vi ville kjøpe – og kjøpte for 7 år siden – var Yupi. Før så hadde de en hel vegg fylt med Yupi, men nå var det bare 3 forskjellige Yupi godterier man kunne velge mellom. Ikke la meg starte på prisen. Før var det 1000 Rupi, mens nå var det 25.000 Rupi, 25 GANGER MER EN DET VAR!!! Jeg og Lamia fikk fortsatt 100.000 Rupi hver til å kjøpe hva vi ville. Vi valgte å sette sammen pengene våre og vi kjøpte oss en Kinder Bueno, mens Babo kjøpte en pakke med 3 Dark Lindt sjokolader. Vi tok oss også en iskrem.

Rett utenfor butikken var det en man som solgte fiskemat til fiskene der. Vi kjøpte det og matet fiskene. Det var så mange at de svømte oppå hverandre. Etter det så måtte vi ta ut penger, så vi gikk til en ATM. På vei til ATMen måtte jeg gå på do, så jeg gjorde det. Når jeg var ferdig, så jeg at det var en Legobutikk rett ved siden av doen, så jeg tok en titt for ikke mer enn et minutt. Etter det var jeg på vei til å gå til ATMen, da jeg merket at jeg gikk meg vill. Det tok meg kanskje 10-15 minutter å komme tilbake til ATM stedet og Mama ventet på meg der. Jeg spurte hvor Babo og Lamia gikk, og så sa hun at de gikk til å prøve ATMene nede i etasjen under. Der fant vi dem i et rom med bare ATMs. Kanskje 9 eller 10 ATMs? De hadde problemer med å ta ut penger, men greide det til slutt.

Jeg og Lami hadde litt lyst på godteri og vi trengte litt vann, så vi gikk til matbutikken som var rett ved siden av ATM rommet. Der fikk vi endelig kjøpe oss litt godteri – og vann – og jeg og Lamia ville bade, så vi begynte å gå mot hotellet, når Mama og Babo ville prøve en annen ATM. Etter det, fikk vi ENDELIG bade! Som jeg sa i stad, så var det 3 sakkosekker i vannet og 2 hengekøyer som var akkurat over vannet til du satt i dem. Mama og Babo tok seg en sakkosekk hver, mens jeg og Lamia lekte haren i vannet.

Etter kanskje en time av å være i vannet, så merket jeg at jeg blødde under en av store tåene mine. Jeg trodde jeg hadde skrapet meg et sted mens jeg og Lamia lekte haren, men så begynte den andre store tåen og blø. Jeg måtte stoppe og bade og tok meg en dusj. Men mens jeg dusjet begynte jeg og blø! Så etter jeg var ferdig, gikk jeg til Babo, som hadde tatt alt ut av rommet vårt og satt på et bord ved siden av svømmebassenget, og spurte for hjelp med å finne og å putte på plasteret. Babo hjalp meg med det, men plasteret på den ene tåen falt av rett etter han puttet den på. Det var irriterende, men jeg måtte leve med det for noen timer.

Vi var sultene etter badingen og all gåingen, så vi tok oss en 5 min tur bare til å finne ut at alt var stengt. Så vi bare bestilte en Grab til å ta oss til flyplassen og håpet at det var noe bra der. Etter han tok oss til flyplassen, så sjekket vi inn og gikk til security. Igjen var det kjappere enn vi trodde. Vi fant butikk stedet som var rett opp noen trapper etter security. Der var det en bokbutikk, og jeg trengte en bok, så vi tok en titt. Jeg fant ikke boken jeg lette etter, så vi gikk til å finne oss et sted å spise. Vi landet på et sted som hadde lokal Indonesisk mat. Etter vi spiste ville Mama og Babo ha kaffe, og heldigvis var det en café rett ved siden av restauranten. Mama og Babo tok seg en kaffe – ofc (of course) – og jeg og Lamia delte en DOUBLE CHUNK CHOCOLATE COOKIE!!! Etter det så ventet vi på flyet. Da den var klar så gikk vi på den.

Jeg og Babo spilte et spill som heter Bloon 6 TD+, men jeg hakke peiling på hva Mama og lille baby Lamia gjorde. Så dere hva jeg gjorde der, hæ? Anyways, vi fikk en pose med vann, en bolle med oste fyll og litt nøtter. Nøttene var seriøst grønne, så jeg trodde at de var muggen, men så sa Babo at det bare var krydder. Jeg var litt skeptisk til jeg smakte dem. Heavenly as.

Emin